KOntakt oss

Lurer du på noe angående reisevaksiner? Har du andre spørsmål? Fyll inn kontaktskjema til høyre, så hører du fra oss.

           

123 Street Avenue, City Town, 99999

(123) 555-6789

email@address.com

 

You can set your address, phone number, email and site description in the settings tab.
Link to read me page with more information.

Sun_City.jpg

Reise med barn

 
Mitt klare råd er å vente med de mer eksotiske reisemålene til det minste barnet har fylt minst fem år.

Små barn (under 4 år)

Immunforsvaret er ikke modent før barn er fire-fem år gamle. Før det vil risikoen for alvorlige infeksjoner være mye større enn hos større barn. Dette gjelder både malaria, mave-/tarminfeksjoner og luftveisinfeksjoner.

Den største faren er akutt diaré, så det er ekstremt viktig å praktisere god mat-, vann- og håndhygiene. Barn skal ikke ha stoppende midler, væsketapet skal erstattes med sukker-salt-løsning (oral rehydration solution, ORS). Cola regnes ikke lenger som en god rehydreringsvæske. Morsmelk er den beste ORS, og den beste måten å forebygge akutt diaré på. Når det gjelder de minste barna bør det overveies å ta rotavirusvaksine, som kan tas fra 6-24 ukers alder. Rotavirus er ansvarlig for over en tredjedel av alle dødsfall på grunn av diaré hos barn i fattige land, og det overveies nå å innføre vaksine mot denne sykdommen i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. 

Barn plages mer av varmen enn voksne. De må derfor få lov til å drikke rikelig. De er lett utsatt for småskader og dermed sårinfeksjoner, så man må ha med plaster og væske til å rense sår med, for eksempel klorhexidin. Huden er mer utsatt for solforbrenning enn hos voksne. 

Man må i god tid sørge for å planlegge et raskere utført basisvaksinasjonsprogram. MMR-vaksinen kan gis helt ned til 9 mnd alder, men den vil da ikke være tellende dose i barnevaksinasjonsprogrammet. Før opphold i områder hvor hepatitt A forekommer bør alle barn over ett år ha hepatitt A vaksine, for å unngå at de sprer hepatittsmitte når de kommer hjem til Norge. Dette er spesielt viktig når det gjelder innvandrerbarn fra fattige land.

Risikoen for at en viral luftveisinfeksjon skal utvikle seg til en bakteriell lungebetennelse er mye større i tropene enn i Norge. Dette gjelder både barn og voksne, men for de minste barna er dette mye farligere enn for voksne. Det er også vanskeligere å diagnoistisere infeksjonssykdommer hos små barn, da symptomene ofte er helt uspesifikke (feber, kvalme, barnet ser sykt ut).

Hyppigste årsak til feber hos barn som kommer til lege i Thailand er denguefeber. Denne sykdommen er farligere å få andre eller tredje gang enn første gang.

Barn skriker ofte på fly, både på grunn av dårlig søvn (støy, vibrasjon, tidsforskyvning), og trykkforholdene i ørene. Det finnes ingen absolutt nedre aldersgrense for å fly.

Dersom barnet skulle bli alvorlig sykt er man ikke alltid garantert at det er en god pediatrisk avdeling i nærheten.

Malarone vil i de fleste tilfeller være den beste malariamedisinen til barn ved korttidsopphold i høyrisikoområder. Ved lengre opphold bør det forsøkes Lariam, men det kan av og til gi alvorlige psykiske bivirkninger, og det kan det være vanskelig å finne ut av når det gjelder de minste barna. Malarone er ikke godkjent til bruk for barn under 10 kg, og da er Lariam eneste alternativ.

Man kan spørre seg om hensikten med å ha med seg svært små barn på ferie til eksotiske reisemål. I alle fall gjelder det å velge reisemål hvor det er liten eller ingen risiko for malaria, med rolige politiske forhold og med et brukbart helsevesen. Eksempler på slike land er Thailand, Seyshellene, Mauritius og Spania (Kanariøyene).

Mitt klare råd er å vente med de mer eksotiske reisemålene til det minste barnet har fylt minst fem år. Før det er en skogstur eller en dag på stranden med foreldrene, eller kanskje en tur til Danmark mer enn stort nok ferieopplegg. Men når ungene først er store nok, må det også sies at det er svært kontaktskapende med barn på reiser.

Vi må skille mellom korte feriereiser og langtidsopphold, for eksempel i arbeidsøyemed. Å få bo noen år i tropene som småbarnsfamilie er et privilegium. 
 

Større barn

Spesielt i byer: Ha klare rutiner for å finne hverandre. Gi barna beskjed om at om de ikke kan se Mor eller Far må de ikke løpe for å prøve å finne dem igjen, men stå stille og vente til en av foreldrene kommer tilbake. Om det skulle skje at de går på for eksempel et T-banetog og foreldrene ikke kommer på, må de gå av på neste stasjon og vente på foreldrene der. Foreldrene vil være med det neste toget. Om det er barnet som ikke har kommet seg på mens foreldrene blir med toget skal barnet vente der det er, til foreldrene kommer tilbake. Og selvfølgelig: bli ikke med fremmede, og skrik på hjelp hvis noen prøver å ta dem med seg.

Hold avstand til aper, hunder og katter. Vi har ikke som rutine å rabiesvaksine turister. Det er sjelden turister får rabies, men et hundebitt, med påfølgende legebesøk og vaksinering dag 1, 3, 7, 14 og 28 er mer enn nok til å ødelegge ferien for hele familien.

Snorkling og dykking er det morsomste man kan gjøre i tropene. La aldri et barn snorkle alene. Nesten alt man ser i korallrevene har enten tenner, pigger, gift eller skarpe kanter man kan rive seg opp og få infeksjoner av. Det Margrethe Munthe-aktige "bare se, men ikke røre" gjelder mer i korallrevene enn noe annet sted. Konussnegler er vakre, men har en giftbrodd som gjør dem like farlige å ta opp som slanger.

La ikke barna gå inn i vegetasjonen, spesielt ikke barbent, det er stor risiko for å få hakeorm, om man går barbent i tropene. Slanger biter sjelden turister, men risikoen er der. Det er barn og fulle voksne som lettest blir bitt.

Fulle voksne med barn på reise er for øvrig det verste som finnes.